Dommerj....!

Først av alt, å se ein spennende fotballkamp der laget ditt e involvert, på ein ellers trist tirsdag kan neppe være godt for blodtrykk, indre ro og mental helse.

Chelsea mot Man. United i går kveld. I hovedrollen ein tusseladd ved navn Atkinson i sort drakt. Underveis så blei det opplyst at det pleide å bli spesielle kamper når han dømte. Ingen dommere som gir mindre straffespark og røde kort... Herlig... Alt begynne vel. United lede 1-0 te pause etter å ha dominert omgangen. Etter ein kjapp runde med mating/legging av unger rakk eg akkurat å komma ned te at Chelsea utligna med den sterk irriterende midtstopperen David Luiz. Karismatisk drittsekk med ustabil spillestil og hysterisk krøllete hår. Kampen var nå iferd med å bli passe hektisk og dramatisk. Samme mann la seinere i omgangen Rooney i bakken og alle var enige om at her burde det vært rødt kort og frispark te dei røde. Bortsett fra mr Atkinson selvfølgelig. Han vinke spillet videre. I steden så velge han å gi hjemmelaget et passe billig straffespark litt seinere. Fullstendig latterlig og har sjelden eller aldri vært så sint. Ufint språk og gester blei servert fra sofakroken og lite hjelpe. 2-1 te Chelsea, rødt kort te Vidic litt seinere (for så vidt greit nok) og et tap som burde vært unødvendig.

Å legge seg sint og opprørt e ikkje god resept for å sovne veldig kjapt. Te dokker som hevde at det e bare ein lek med 22 mann, ein dommertrio og ein ball: TA DOKKER EI BOLLA!