Et varslet nervesammenbrudd

Det nærmer seg dagen. Dagen da det halvstørknede fliret til en gjeng halvaper i den lyseblå delen av Manchester skal forsvinne fra de loppebefengte trynene. Dagen da Dimitar Berbatov skal vise hvordan bulgarsk eleganse, kombinert med en grenseløst irritende, tilsynelatende tilfeldig latskap kan sette spillere som Robinho the Rat og Clubbing Craig helt i skyggen og vise at han er verdt hver eneste litte pence av en overgangssum på over 30 millioner pund. Dagen da Wayne Rooney skal gjenta helgens solo-stormløp mot Hull, og dagen da Gary Neville gang på gang feilaktig skal vinke Carlos "the moneygrabbing c**t" Tevez i offside, til anerkjennende nikk fra en sortkledd, flaggviftende mann på sidelinjen.


Wayne Rooney og Carlos Tevez i forgjengeren til "True Blood".

Vi er på gang, og gjengen fra Boo Camp skal få kjenne på kroppen hva erfaring fra tidligere sluttspill er verdt. Gull- og grønnkledde Unitedsupportere vil forhåpentligvis ankomme i Old Trafford i hopetall, for å hedre de gamle idealene som The Glazers er et direkte motstykke til. Tevez blir en lege fra Leger uten Grenser i Haiti i forhold til de syltelabbene.

MEN: Jeg er ikke sikker. Jeg er ikke trygg. Derfor kommer jeg til å starte med neglebitingen kl 18 i morgen, mens jeg lider meg gjennom sitcoms på TV3 og fyrer i ovnen. Og derfor dropper jeg treningen i morgen. Det var egentlig det jeg skulle si.

Til slutt, dagens vits:

A man to his doctor: "Doc, often I start singing "Green, green grass of home" without any reason."
Doctor: "Oh, that is the Tom Jones Syndrome."
Man: "Is it common?"
Doctor: "It's not unusual!"

PS Hvis noen vil se kanmpen med meg er de hjertelig velkomne! DS