The Quiz

Sist torsdag var dagen da drømmene ble virkelighet, da de trofaste sliterne av noen annenrangs quizdeltakere endelig kunne holde den hellige gralen, det magiske gavekortet, høyt hevet over hodet og motta fortjent hyllest fra sine likemenn.

Men la meg begynne med starten.

Grunnet Oters romantiske date og Menage à Trois med Gustav Wasa og fru Oter, samt Bjørnens noe reduserte fru Bjørn, ble den dynamiske duoen Hofte og Panda enige om å allikevel stille på en garantert nedslakting på Flytten. Kvelden begynte interessant. Undertegnede kom forsåvidt tidlig ned, og ble vàr en stor ansamling pene mennesker inne i standup-lokalet. Diskolysene blendet, og det ble raskt konstatert etter konsultering av andre mer perifere gjester ved etablissementet at lokalet for kvelden skulle benyttes til Wellas Hårshow. Wellas Hårshow!
Den første tanken som slo meg var å pugge hele Wellas produktserie for å score noen billige poeng på quizen, den andre tanken som slo meg var at de mindre behårede deltakerne på quizen hadde hatt lite å stille opp med. Det skulle imidlertid raskt vise seg at den trofaste quiz-gjengen hadde blitt forvist til Haugesunds minst koselige uteplass; Copacabana. Kan skjønne det, det blir ikke mye klingende mynt i kassen av en gjeng øltørste quiz-deltakere som kun betaler 61 kr for en halvliter!

Det første synet som møtte oss på Copacabana...

Vi kom inn i et isende kaldt lokale, med oransje vegger, oransje gulv og en oransje bar. På hele veggen bak baren var det linet opp Bacardi Breezer-flasker, og en champagne-flaske (Veuve Cliquot, eller gul enke om du vil) som de sikkert måtte tørke støv av en gang i uken. Det var også, til Hoftes og Pandas store glede, en øltappekran der. Jeg går ut fra at vi er de første som har bestilt øl der... Ser for meg tyggis-spisende 17-18-åringer, som er høye på 2 Smirnoff Ice, vimse rundt og skrike ut "Herreguuuud, så fulle eg e altså!".

Typiske Copacabana-gjengere... Rett fra Wellas Hårshow.

Lagene begynte å finne sine plasser, og den elendige magefølelsen vår begynte å bli enda verre av to grunner.

Gentlemen, take your positions!

For det første var Rockeringen, Fisted Sisters og ikke minst the Oldies på plass. For det andre kostet ølen hele 66 kroner her!! Are you F******G kidding me?? Hva skulle vi her egentlig? Hvordan skulle vi klare å hamle opp med den ytterste eliten med tanke på musikktrivia og inngående kjennskap til Janis Joplins fotsopp? Det var to ting som umiddelbart lyste opp verdenen vår: For det første var det desidert dårligste laget med, The Greatest Team eller hva de nå ynder å kalle seg. Så sisteplassen skulle vi med rimelig sikkerhet klare å styre unna. For det andre hadde The Greatest Team på en eller annen måte greid å overtale Hr. Liadal til å lage en quiz kun basert på 90- og 00-tallet, for å i det hele tatt ha sjanse. Joda, det eneste som skurrer med den planen er jo kunnskapen alle de andre lagene har om denne epoken. Ikke mindre ihvertfall!!! Så hva skulle vi gjøre, hvordan skulle vi komme levende fra dette? Hofte og Pandaen bet stille negler, utvekslet nervøse blikk og kom med syrlige kommentarer til interiør og egne vinnersjanser mens vi ventet på et mirakel. Så skjedde det Noe. Nei, det er ikke en skrivefeil. Titten Tøs fikk et appendiks, men i motsetning til i kroppen kunne ikke dette beskrives som et vedheng uten praktisk betydning.

Johnny Hazard viser med fingrene antall ganger han har vunnet quizen med mer enn 2 i promille, bind foran øynene og hengende opp ned i en vanntank.

Titten Tøs ble for kvelden et Featuring-lag.

For de av dere (anslagsvis 90 %) som ikke skjønner bæret av håndskriften min, så står det "Titten Tøs feat. Johnny Hazard" på lagnavn. Plutselig gikk vinnersjansene våre fra 0,02 % til 96,4 %. Og Rockeringens Christian var selvsagt av de mindre konkurrentene, selv om han ikke sa det direkte... I første runde fikk vi 36 av 40, i andre runde 18,5 av 24 og i tredje runde 24 av 24 poeng. Totalinntrykket var (du får korrigere meg, Hofte...) at Hofte og undertegnede faktisk kunne en god del om 90- og 00-tallet. Det kjekke var selvsagt at Johnny Hazard kunne det vi ikke kunne. Endelig konklusjon ble at vi vant the whole shebang med 2 poeng foran Fisted Sisters, som inneholder ymse musikkjournalister. KONGE! Det ble ikke mindre konge av den akk så sanne, men allikevel fine kommentaren til Espen Løvvik, sønnen til Don Kultur, Gunnar Johan Løvvik:

"Endelig vant laget med det desidert beste navnet! Titten Tøs, et flott koselig navn som også er litt vulgært hvis du velger å tenke i de banene..."

Så kom vi til kveldens vanskelige beslutning.. Hvordan dele premien. Siden Hofte og Panda begge er tilhengere av Hansas rengværsproduserte, gyldne dråper, og i tillegg fant ut at kr 500 var vanskelig å dele på en fornuftig måte, gjorde vi det eneste fornuftige.

OK, but show me the money first!

Nemlig tilbragte kvelden på Wellas Flytten til de stengte. Aldri har et gavekort vart så lenge... Kvelden forløp i lystig passiar med Liadal og Liadal, der temaene "This is it" og Flyttens møkkamusikk for kvelden var heftige temaer.

Hey, visste du at Ricky Martin er tremenningen til Lommemannen?

Det var utrolig kjekt så lenge det varte, men vonangeren slo inn morgenen derpå. da hodet banket i takt med Flyttens tyggispop. Johnny Hazard var begeistret for kvelden, og følte godt han kunne være med på dette laget ved en senere anledning, siden vi tydelig hadde forstått konseptet med å dele en premie.