Finnes det et bedre tema på fest enn.... SEMIKOLON!

Vi har diskutert det på fest. Vi har snakket om det i edru tilstand. Og vi har ignorert demonstrativ hoderysting over å diskutere et tema som for noen er mindre spennende enn å se maling tørke eller gresset gro. Vi snakker selvsagt om semikolon, og den ublide skjebne dette tegnet er i ferd med å møte. Tegnet er nemlig i ferd med å dø ut, da folk stort sett har sluttet å bruke det, og heller ikke ser hensikten med dette lysende eksemplet på verdens "shades of grey".


Tegnet har faktisk en reell funksjon i det norske språket; det brukes til å lage et lite opphold mellom setninger som hører sammen. Det er et stort komma eller et lite punktum, en mellomting mellom de to tegnene. Og det som står etter et semikolon skal være en fullstendig setning.

Debatten pågår for fullt i pompøsitetens hjemland; Frankrike. Her brukes svulstige ord og beskrivelser som etter min mening er FOR BRA til ikke å nevnes. Det refereres til de store forfatterne Hugo, Proust og Voltaire og deres ivrige bruk av tegnet, men debattanter går heller ikke av veien for å fremme sitt egen svulstige syn. En av de store tilhengerne, Michel Volkovich, beskriver sitt livs lyspunkt slik:

Det setter ting i rekkefølge, det klargjør. Men det er også godt å ha for å legge til litt mykhet og letthet. Det kan stanse en setning fra å røre bakken eller stoppe opp, det holder setningen våken og i spenn.

Personlig mener jeg han kunne benyttet tegnet mer i den beskrivelsen. Lewis Thomas er også en varm tilhenger, og kom med følgende utsagn:

Noen ganger får du et glimt av et semikolon som ligger noen linjer foran deg i teksten, og det er som å gå oppover en bratt sti i skogen og se en trebenk i svingen foran deg, et sted hvor du kan forvente å sette deg ned et øyeblikk mens du får igjen pusten.

Som den nyanserte og balanserte freelancer jeg er lar jeg selvsagt også semikolonets bitre motstandere komme til med sine ureflekterte og totalt feilaktige synspunkter. Francois Cavanna kaller tegnet en parasitt, og utdyper:

Det er en forknytt, smakløs ting, som ikke viser til noe annet enn uklare tanker, usikkerhet og mangel på dristighet.

Ikke helt ukjente Kurt Vonnegut er også en heftig motstander av tegnet, og kom med følgende vakre beskrivelse:

Hvis du virkelig ønsker å såre dine foreldre, og du ikke tør å bli homoseksuell, er det minste du kan gjøre å begynne med kunst. Men ikke bruk semikolon. De er transvestitte hermafroditter, som står for absolutt ingenting. Alt de gjør, er å vise at du har gått på college.

En stund tenkte jeg at jeg nok var en litt rar skrue som bruker tegnet, og som synes det definitivt er bevaringsverdig. Etter lørdagens fest hos Glenn skjønner jeg at det er DE ANDRE som er merkelige. Men jeg må innrømme at Irvine Welsh, mannen bak boken "Trainspotting", treffer en nerve med sin betraktning:

Jeg bruker det. Jeg har ingen følelser for det - det bare er der. Blir folk faktisk opprørte på grunn av sånn drit? Det skjønner jeg faenmeg ikke. De burde få seg et jævla liv eller en ordentlig jobb. De har for mye tid til overs, som de bruker på å tenke på nonsens.

Ouch.