Då var altså helgå over. Ei bra helg med dj-partyet som et høydepunkt. Mye god musikk og sjitpreik. GOOD! Måtte tradisjonen bli opprettholdt! Eg registrere og med stor glede at dagane te London turen forsvinne fort. Bare ein drøy måned nå te avreise. E ufattelig digg å tenka på følelsen av å gå av tube-stasjonen på Green Park og ha full kontroll på veien te leiligheten og området rundt. London e rett og slett ein bra plass! I dag komme ungane og kånå him fra turen te Trøndelag. Fint å styra huset aleina ei helg men det ska bli veldig bra å få familien him igjen!
Te slutt ein liten oppmuntring te Andy Pandy. Der e folk som har dårligare skulder enn deg. Sjøl om det kan væra vanskelig å tro. Sjekk ut denna linken!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Fin beskrivelse av følelsen: "Det var ikke veldig vondt, men heller ikke godt."
stemmer dette med din følelse når du våkne med skulderen ut av ledd, AndyPandy?
Det va faktisk ganske treffsikkert. Me toppidrettsutøvere har ein høy smerteterskel, og dette gjør at me takle dette greit. Eg e litt mer bekymra for at han fekk hjelp te å få an på plass. Tror den gutten bør holda seg på beinå i siste indre, i og med at det e venstreskulderå som e latterlige. Eg e ellers heilt enig i at helgå va DIGG, ein finfin kveld som selvsagt må gjentas! :)
Takk for en gøy kveld. Trist at noen pingler måtte gå tidlig hjem. Men man må jo altid skilla klinten fra hveten. Hvem er klinten?
Legg inn en kommentar